onsdag 5. september 2007
tirsdag 22. mai 2007
Oppgave 5. "Bli kjent med skolen din".
Astri & Merete
BLI KJENT MED SKOLEN DIN BLI KJENT MED SKOLEN DIN
Opplegget er tenkt for vg1 nokså tidlig etter skolestart.
Mål:
1) Bli kjent på skolen din
2) Sammensatte tekster i norsk, hva er det, hvordan skape dem?
3) Samarbeidslæring
Kommentar til målene:
Dette undervisningsopplegget dekker både generelle læreplanmål (”Teknologi og kultur” og ”Læring som lagarbeid”) og det fagspesifikke målet i norskplanen, ”Sammensatte tekster”. Sosialt sett er dette en mulighet for elevene til å bli bedre kjent med hverandre og med skolen, og forhåpentligvis skape trygghet og tilhørighet.
Verktøy/hjelpemidler:
1) Lærebok (teori)
2) Alle har bærbar pc
a. For å skrive tekst
b. For å redigere bilder og lyd vha jumpcut.com
3) Digitalt kamera (ev også videokamera)
.
Kommentar:
Begrepsapparatet i tilknytning til digitale tekster vil bli gjennomgått. Vi ønsker i tillegg å kartlegge hva elevene kan av data og pc-bruk og noe som gir oss mulighet til å sette sammen grupper etter elevenes kunnskaps- og ferdighetsnivå. Siden dette skal gjøres i starten av skoleåret og det skal være en positiv opplevelse for elevene både sosialt og i forhold til å mestre en oppgave, velger vi å sette sammen grupper med ulik kompetanse slik at sluttproduktene blir noen lunde homogene. Siden dette er ment å være en del av ”bli-kjent-prosessen”, bør vi ha litt god tid på oppgaven, noe som tilsier relativt tidlig etter skolestart.
Dette må vi tenke gjennom av praktisk art. Bl.a.:
Gruppesammensetning
Tidsplan
Presentasjosmåte
Hva trengs av kursing (jumpcut og lignende) Annet??
BLI KJENT MED SKOLEN DIN BLI KJENT MED SKOLEN DIN
Opplegget er tenkt for vg1 nokså tidlig etter skolestart.
Mål:
1) Bli kjent på skolen din
2) Sammensatte tekster i norsk, hva er det, hvordan skape dem?
3) Samarbeidslæring
Kommentar til målene:
Dette undervisningsopplegget dekker både generelle læreplanmål (”Teknologi og kultur” og ”Læring som lagarbeid”) og det fagspesifikke målet i norskplanen, ”Sammensatte tekster”. Sosialt sett er dette en mulighet for elevene til å bli bedre kjent med hverandre og med skolen, og forhåpentligvis skape trygghet og tilhørighet.
Verktøy/hjelpemidler:
1) Lærebok (teori)
2) Alle har bærbar pc
a. For å skrive tekst
b. For å redigere bilder og lyd vha jumpcut.com
3) Digitalt kamera (ev også videokamera)
.
Kommentar:
Begrepsapparatet i tilknytning til digitale tekster vil bli gjennomgått. Vi ønsker i tillegg å kartlegge hva elevene kan av data og pc-bruk og noe som gir oss mulighet til å sette sammen grupper etter elevenes kunnskaps- og ferdighetsnivå. Siden dette skal gjøres i starten av skoleåret og det skal være en positiv opplevelse for elevene både sosialt og i forhold til å mestre en oppgave, velger vi å sette sammen grupper med ulik kompetanse slik at sluttproduktene blir noen lunde homogene. Siden dette er ment å være en del av ”bli-kjent-prosessen”, bør vi ha litt god tid på oppgaven, noe som tilsier relativt tidlig etter skolestart.
Dette må vi tenke gjennom av praktisk art. Bl.a.:
Gruppesammensetning
Tidsplan
Presentasjosmåte
Hva trengs av kursing (jumpcut og lignende) Annet??
tirsdag 15. mai 2007
sms-oppgave
Sist søndag hadde Merete og jeg tydeligvis samme gjøremål, stilretting(!), og følgende sms-er ble sendt oss imellom:
D vil sikkert glede deg at i sin tekst om god litteratur,bruker lars erik pornopung som ex på d motsatte,altså dårlig litt!
Fra Astri.
Jeg trykker Lars Eriks vurdering til mitt bryst! Han fortjener 3, bare på den kommentaren alene.
Kommentar:
Merete tekst inneholder en del karakteristiske sms-forkortelser av typen d og ex. Hun bruker heller ikke stor bokstav i egennavn. Avsender bruker hun ikke når hun vet at den hun sender til, ligger i hennes adresseliste. Selv bruker jeg alltid avsender, og den skriver jeg først, før beskjeden. Jeg bruker vanlig rettskriving og ikke forkortinger.
Merete sms-er krever mindre plass i minnet og går raskere å skrive. Forkortingene er såpass innarbeidet at de ikke skulle være til å misforstå. Ulempen ved ikke å skrive avsender dukker bare opp hvis mottaker ikke ligger i adresselista. Selv er jeg såpass "yrkesskadd" at lesbarhet og stilistikk blir prioritrtert. Jeg skriver avsender fordi det er naturlig, innarbeidet, tydelig og presist. Vi gjør ulike valg, og valgene får ulike konsekvenser uten at diss skulle være særlig problematiske.
D vil sikkert glede deg at i sin tekst om god litteratur,bruker lars erik pornopung som ex på d motsatte,altså dårlig litt!
Fra Astri.
Jeg trykker Lars Eriks vurdering til mitt bryst! Han fortjener 3, bare på den kommentaren alene.
Kommentar:
Merete tekst inneholder en del karakteristiske sms-forkortelser av typen d og ex. Hun bruker heller ikke stor bokstav i egennavn. Avsender bruker hun ikke når hun vet at den hun sender til, ligger i hennes adresseliste. Selv bruker jeg alltid avsender, og den skriver jeg først, før beskjeden. Jeg bruker vanlig rettskriving og ikke forkortinger.
Merete sms-er krever mindre plass i minnet og går raskere å skrive. Forkortingene er såpass innarbeidet at de ikke skulle være til å misforstå. Ulempen ved ikke å skrive avsender dukker bare opp hvis mottaker ikke ligger i adresselista. Selv er jeg såpass "yrkesskadd" at lesbarhet og stilistikk blir prioritrtert. Jeg skriver avsender fordi det er naturlig, innarbeidet, tydelig og presist. Vi gjør ulike valg, og valgene får ulike konsekvenser uten at diss skulle være særlig problematiske.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
