Sist søndag hadde Merete og jeg tydeligvis samme gjøremål, stilretting(!), og følgende sms-er ble sendt oss imellom:
D vil sikkert glede deg at i sin tekst om god litteratur,bruker lars erik pornopung som ex på d motsatte,altså dårlig litt!
Fra Astri.
Jeg trykker Lars Eriks vurdering til mitt bryst! Han fortjener 3, bare på den kommentaren alene.
Kommentar:
Merete tekst inneholder en del karakteristiske sms-forkortelser av typen d og ex. Hun bruker heller ikke stor bokstav i egennavn. Avsender bruker hun ikke når hun vet at den hun sender til, ligger i hennes adresseliste. Selv bruker jeg alltid avsender, og den skriver jeg først, før beskjeden. Jeg bruker vanlig rettskriving og ikke forkortinger.
Merete sms-er krever mindre plass i minnet og går raskere å skrive. Forkortingene er såpass innarbeidet at de ikke skulle være til å misforstå. Ulempen ved ikke å skrive avsender dukker bare opp hvis mottaker ikke ligger i adresselista. Selv er jeg såpass "yrkesskadd" at lesbarhet og stilistikk blir prioritrtert. Jeg skriver avsender fordi det er naturlig, innarbeidet, tydelig og presist. Vi gjør ulike valg, og valgene får ulike konsekvenser uten at diss skulle være særlig problematiske.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Ja, det er akkurat slik det er. Det utvikles nye konvensjoner i ulike sjangre/format. Dette har også jeg observert mange ganger. I normalspråket er det også forkortinger, og en kan spørre seg hvorfor visse ord blir forkortet og andre ikke. I sms-konteksten er forklaringen på forkortingene enklere, slik du påpeker.
Mesteparten av forskninga på dette feltet synes å mene at forkortingene i sms har liten innvirkning på elevenes skoleskriving.
Harald Morten Iversen
Legg inn en kommentar